Mike Gravel
Mike Gravel ble født i Springfield, Massachusetts, foreldrene var fransk-kanadiske immigranter.
Han gikk på franskspråklige katolske skoler og som tenåring når han ikke jobbet sammen med faren og brødrene i male- og byggebedriften, jobbet han som frivillig i lokalpolitikken i Springfield hvor han utviklet en sterk politisk interesse. Senator Gravel vervet seg i U.S. Army (1951-54), han var spesial adjutant i Communication Intelligence Services og spesial agent i Counter Intelligence Corps. Han har en B.S. in Economics fra Columbia University, New
York City, og har fire universitetsgrader med topp karakter innen jus og offentlig forvaltning.
Mike Gravel tjentestegjorde i Alaska House of Representatives fra 1963-66 og som ”Speaker” fra 1965-66. Deretter representerte han Alaska i USAs senat fra 1969-81. Han var med i utvalg for finanssaker, innenrikssaker, miljøsaker og offentlige forvaltning og ledet underutvalg for energi, vannressurser, bygg og areal og miljøforurensing.
I 1971 førte han en suksessfull fem måneders enmannskamp som tvang Nixon administrasjonen til å gjøre slutt på verneplikten i USA. Han er best kjent for frigjørelsen av Pentagon papirene, den hemmelige offisielle undersøkelsen som avslørte løgn og manipulasjon blant viktige personer i USAs administrasjon som villedet landet inn i Vietnamkrigen. Etter at New York Times trykket deler av undersøkelsen som hadde lekket ut, gikk Nixon administrasjonen til det skrittet å stanse all videre formidling av informasjon og truet alle aviser som avslørte innholdet. Fra gulvet i senatet, insisterte Gravel (junior senator på den tiden) på at hans velgere hadde rett til å vite sannheten om krigen og ville lese opp 4,100 sider av det 7,000 sider lange dokumentet. Høyesterett konkluderte med at senator Gravel ikke hadde rett eller plikt til å dele offisielle dokumenter med sine velgere. Senator Gravel har skrevet bøkene “Jobs and More Jobs” og “Citizen Power”. Han forelserer og skriver om styresett, ledelse opp gjennom historien, utenlandssaker, økonomi, velferdsordninger, skattereformer, energi, miljøsaker og demokrati.